November 21, 2016

October 8, 2016

Please reload

Siste innlegg

Gjør lommepenger barna våre til tapere?

August 4, 2017

1/3
Please reload

Utvalgt innlegg

Hvordan forberede seg til store utgifter

August 27, 2017

Mulig det er bare meg, men jeg elsker å spare penger og hater å bruke de. Det vil si, jeg elsker å shoppe, men jeg misliker intenst å bruke penger. Jeg er fullstendig klar over at det er selvmotsigende, men sånn er det.

 

 

Å se at sparekontoen vokser gjør meg glad, men det river meg i hjertet når vi er nødt til å ta ut penger og jeg ser at saldoen har blitt mindre.

 

Gjennom hele året er det perioder eller hendelser der pengene flyr.

 

Jeg nevner i fleng:

  • 17-mai

  • Konfirmasjoner

  • Sommerferie

  • Skolestart

  • Jul

  • +++

For ikke å snakke om alle bursdagene man både skal holde og delta i. I tillegg vokser jo barna, og da er det snakk om nye vinterdresser, vintersko, ull undertøy, votter og luer, skøyter, ski og skisko. Pengene de bare renner ut!

 

Det jeg synes er så pyton er at hver eneste gang man får inn noe ekstra på konto, så kan du banne på at det kommer en like stor utgift. Et godt eksempel er desember der mange får ekstra lønn, og det hadde jo vært så innmari godt å bare sette denne ekstra summen på bufferkontoen. Men det er jo selvsagt ikke mulig, siden det denne måneden er tid for julegavehandel, juletre, julestæsj og julemat. Jeg skjønner jo at det er en grunn til at man får ekstra lønn denne måneden, men jeg synes fortsatt det er kjedelig. Det hadde selvsagt vært enda mer kjedelig dersom vi ikke hadde fått ekstra lønn, for da hadde mange av oss virkelig vært i trøbbel.

 

Det samme skjer jo i sommerferien, ekstra penger inn og ekstra penger ut. Nå tenker du sikkert at man ikke trenger å bruke så mye på ferie, og det har du helt rett i. Det er mye man kan gjøre som koster mindre enn å dra på dyre turer til utlandet.

 

Hva med skolestart da? Her ryr også pengene ut, og i august har vi ingen ekstra utbetaling. Det koster flesk dersom ungene skal ha nye skolesekker, nye sko, jakker og bukser. For ikke å snakke om konfirmasjoner som er dyre å holde, og 17-mai som ofte medfører nye antrekk både til store og små.   

 

 

Så hva kan man gjøre da? Slutte å handle, eller forberede seg?

Vel avhengig av livssituasjonen, så vil vel svaret være forskjellig. Men dersom man har mulighet, så vil det være svært lurt å forberede seg. Med det så mener jeg å ha en sparing til ulike formål og periodisere på samme måte som man gjør (eller burde gjøre) på regningskonto. Man bør finne ut hvor mye man skal bruke på eks sommerferie, julegaver, konfirmasjon og skolestart, og begynne å spare. På den måten vil du ha satt av penger til akkurat det formålet, og du slipper forhåpentligvis å ta kål på bufferkontoen.

 

La meg gi deg noen eksempler:

 

Sommerferie:

Din familie ønsker å dra til syden neste år, og du vet at ferien vil komme på kr. 50.000,-. Du vet at dere får feriepenger neste år og kan bruke noe av dette. Hvis dere da setter av kr. 1.000,- hver måned til en konto øremerket ”Ferie”, så har dere til neste år allerede spart kr. 12.000,-. Resten dekkes av feriepengene. Mest sannsynlig kan dere da sette noe av feriepengene inn på bufferkontoen.

 

Skolestart:

Tenk "worst case cenario" der det meste må kjøpes nytt til poden. Skolesekk, skoleting og tang, sko, bukser og jakke. For dette må du nok ut med nærmer seg kr. 3000,- dersom det skal kjøpes nytt, om ikke mer. Dette er en stor ekstra kostnad som for mange kan være vanskelig å betjene, samtidig vet vi hvor mye disse tingene betyr for barna. I dette tilfellet kan man løse det ved å sette inn kr. 250,- pr. barn hver måned på en konto øremerket ”Skole”. Kanskje ønsker du å legge til litt ekstra for å dekke bestilling av skolemelk og skolefrukt?

 

Jul:

Selv om mange her får ekstra inntekt som skal dekke de ekstra kostnadene, så kan man likevel forberede seg. Eks. kan man hver måned sette inn kr. 500,- på en konto merket ”Julegaver”. Du vil da ha kr. 6.000,- på julegave kontoen når du kommer til desember. Dersom du er en av de som handler julegaver gjennom hele året, så kan det til og med hende at du ikke bruker opp det du har spart. Da kan du overføre de ekstra midlene til bufferkontoen, eller til feriekontoen, alt etter som.

 

Konfirmasjon: 

La oss si at barnet skal konfirmeres om 8 år, og du ønsker å spare kr. 50.000,- Det betyr at du har 96 måneder å spare på. Setter du inn 520,- hver måned øremerket en konto du kaller "Konfirmasjon" så slipper du den store utgiften når den tiden kommer. 

 

 

Dette er bare noen tips på hvordan man kan gå frem for å forberede seg på utgifter som kommer. Hvor mye man bør spare hver måned får bli opp til hver enkelt, det samme gjelder antall sparemål. Noen vil ha mulighet til spare mer og noen mindre, og man må huske på at det også går ann å gjøre ting billigere. Man trenger som sagt ikke å dra til syden hvert år, poden trenger ikke ny skolesekk hvert år og man kan kjøpe ting brukt eller arve. 

 

Fordelen med at jeg hater å bruke penger er at jeg alltid prøver å finne måter å gjøre ting billigere på, slik at jeg sitter igjen med penger selv om jeg har spart til det spesifikke formålet. 

 

Hvis du har noen gode tips eller råd, så del de gjerne. Det er alltid spennende å høre hvordan andre gjør det. 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Følg oss

I'm busy working on my blog posts. Watch this space!

Please reload

Søk etter tags
Please reload

Arkiv
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square

 e-post: post@liqvi.no         telefon: 926 62 904        © 2015 MK liQvi AS